Saltfjellet

"Ta ikke annet enn fotografier.

Etterlat ikke annet enn fotspor, og knapt nok det.

Slå ikke hjel noe annet enn tiden"

I dag er det litt rart å tenke på, men helt fram til 1968 da veien over Saltfjellet ble gjort om til helsårsvei, var Norge delt i to om vinteren.  I alle fall om man ikke brukte båt eller fly som framkomstmiddel.  

Saltfjellet har ikke de mest spektakulære fjellene, det er mer viddelignende, vilt og vakkert og langt mot nord. Det i seg selv er en egen følelse.  Omtrent midt oppå fjellet krysser vi den nordlige polarsirkelen.  Nå er det lenge til neste gang vi får en mørk kveld!  Heretter skal sola være opp mer eller mindre hele døgnet helt til vi krysser fjellet på vei sørover igjen. Det er rart å tenke på.

Fjellkjeden strekker seg helt fra svenskegrensa og ut til kysten og den går mellom Dunderlandsdalen i sør og Lønsdalen i nord.  Arbeidet med veien om fjellet startet i 1929 og 3.juli 1937 ble den åpnet, selv om veiarbeidet fortsatte fram til andre krigen startet. Jernbanen over Saltfjellet ble bygget av jugoslaviske og russiske krigsfanger under krigen og minnesmerker over de drepte fangene finnes både på Polarsirkelsenteret og andre på Røkland på nordsiden av fjellet. Etter krigen ble veiarbeidet etterhvert tatt opp igjen og i 1965/66 ble det lagt oljegrusdekke som i 1972 ble byttet ut med asfalt. i 1990 ble veien lagt om noe sånn at vi fikk en bedre vei.

Før veien kom gikk det en 55 km lang sti fra fra Bjøllandånes til Berghulnes.  Langs denne stien lå det 5 telegrafstuer og to av disse blir nå brukt som ubetjente turisthytter. 

Veiens høyeste punkt er 692 meter over havet og ligger et lite stykke nord for Polarsirkelsenteret.  Saltfjellet inneholder mye kalkstein og den er såpass myk at om man tar seg tid til å se seg litt om, kan man finne mange fantastiske formasjoner som vannet har laget gjennom årtusener. Elva Russoga går like mye inni fjell som over og området er fullt av grotter. Det er kaklsteinen som gjør at det dannes marmor som er en viktig eksportartikkel på Fauske.

Floraen er spennende og variert, men veldig skjør her nord, så bruk terrenget med omtanke og respekt.